På tide med oppdatering

Nå er det på tide med ny oppdatering men tiden strekker rett og slett ikke til i det siste. Forhåpentligvis så blir det roligere (hehe man kan drømme)
Lille gullet til besta vokser som bare det og det er utrolig hvor fort dem forandrer seg. Vet ikke men skjønner ikke hvor det temperamanget kommer fra altså, hun har en stemmeprakt som kan skremme hver og en og sier godt i fra når det er noe som ikke passer henne, og er hun sulten så er det jammen bare å mate.


Men så klart hun har da fått mange bra kvaliteter og dem kommer selvklart fra besta..:))
Det er hardt å bli pappa når nettene ikke blir så rolige som dem brukte å være..:))


Ellers så er jaktsesongen godt i gang og vi har da fått våre turer som fjellgeiter jeg og Dakota. Hun har tatt opp arven etter Tina og jeg er så fornøyd med den jentas sporarbeid/samarbeid og pågangsmot. Og må si det at vi vår natur og her på vestlandet med mange små teiger og masse piggtråd/gjerder så gjør jobben det enklere at hun er liten og nett. Det er ikke enkelt når du kommer klokken 1 på natten i stupmørket og skal forsere flere store gjerder med meget stor hund. Tina har vært på ett søk i år og det var når Dakota hadde vært ute i mange timer da måtte gamlemor ut i kontrollsøk, og jobbe litt.

Her er Dakota på funn av en kolle, superflink..:))

Her er Demi som får lov til å være med etter at hjorten har kommet i hus og den lille frøknen syns det var spennende


Det er i Norge nå slik at må ha godkjent hund skal man jakte, men det er så utrolig da er at når man har vært så uheldig å skadeskutt/bommet så må man ha hjelp. Dem skal faktisk være sjeleglad for at noen orker/gidder/har interesse av å drive med blodspor også for at mange skal få jakte. Og utakken mang en gang kan være at de blir ufine mot ekvipasjene som prøver å hjelpe dem og gir skylden på dem i staden for å se at det er ikke vi men dem som har driti på draget, heldigvis har vi vært heldige å ikke kommet opp i mange slike episoder men man hører om flere og det provoserer meg noe så inn i granskauen. Nå skal vi ut i vakt igjen om ikke så lenge så håper det går bra.!

For ett par uker siden var det Hovawartklubben sin mentalhelg som gikk av stabelen. Chicko og Baloo gjennomførte MH på lørdag og Chief og Chrizz gikk FA på søndag så nå begynner det å bli flere som gjør unna mentaltestingen. Er meget godt fornøyd med helgen og ikke minst at dem som eier dem er fornøyde med sine 4bente er viktig. Chief gjorde det supert da med 4 på mot, regner med at frøken Malmåsen er fornøyd med det..:))
Nå holder jeg på å finne hannhund til Jenta som skal gå i avl over nyttår, det står mellom noen hannhunder men vi får se hva vi lander på.
Dakota er bestemt kjæreste på da jeg skal bruke min egen Basko-gutt som bor i Horten.
Man har alltid ett håp/ønske/forhåpninger når man sitter å tenker strategi for avl. Hva/hvordan ønsker jeg min hovawart skal være. Jeg har min fantasi eller drøm og etterstreber å prøve å lage hovawarten etter det. Mange har andre drømmer/mål enn det jeg ønsker men slik skal jo det være. Mangfoldet må man ikke miste/eller at vi er forskjellige, det er da vi kan diskuterer/produserer bedre hovawarter. I vår lille familie er mangt gjennomsiktig og man skal være forsiktig med å sitte å kaste sten i glasshus. Noen har løse tunger og tror mann at ting ikke går videre til neste mann da er man naiv i dette gamet, for det gjør det. Si aldri mer enn mann kan stå for, og stå for det så går alt så mye bedre. Jaja nok om det, jeg er glad jeg sitter på vestlandet i min egen lille verden med mine 4bente følgesvenner.
Tina holder seg bra for å være snart 9 år


Lille frøken vokser som bare det.

Nå har jeg fått inn melding om at F-gjengen vokser som bare og blitt store flotte barn.
Her er lille/store Rams som bor i MAridalen sammen med Eline og familie


Felix som kommer fra F-kullet har vært i vinden i helgen og debutert i utstillingsringen og fikk superflott kritikk og ble Bim.

Min kjære venninne Molly har vært på utstilling i helgen og fikk ck og 2 beste tispe og da ble Molly Nvch..Gratulerer så mye begge to.
Vi har trent en god del i det siste også og nå begynner det å løsne på brukslp`en mellom meg og Dakota så nå er det håp. Vi jobber nå med apporteringstrening av forskjellige apporter og det går flott. I treningen til Dakota så er det bare Lp`en som har skjært seg litt men det er mer med meg eller henne. Lille frøkna viser flotte tendenser og tar ting utrolig lett så fornøyd så langt.
Ny rapportering om ikke så lenge, god kveld alle sammen.!