Ja nå er det en stund siden jeg har skrevet men det har sine grunner og har heller ikke hatt ork eller funnet ordene.
Det er så uendelig trist at vi har mistet 6 smånurk i Tina`s siste kull og når det skyldes årsaker som kunne vært gjort annerledes så blir det enda tristere. Nå har vi 4 små som heldigvis vokser og spiser og ser ut som det skal gå bra med.
Natt til nyttårsaften trodde jeg at fødselen skulle begynne, temperaturen sank og gikk opp som normalt men så at det var noe som ikke helt stemte. Hun var i fin form men så at hun slet med å få igang fødselen. Når jeg da kontaktet veterinær ut på natten bestemte vi oss for å reise tidlig morgen for sjekk. Det ble da bestemt fra veterinær at det skulle takes keisersnitt og etterpå sa veterinær at morkaken var stygg og for mye fostervann.
Akkurat nå orker jeg ikke å skrive om dette før jeg finner ordene, men kan med hånden på hjertet si at dette har vært det verste jeg har vært gjennom på lang tid. Heldigvis kom Michelle den 30 og har vært her nå frem til onsdag og hadde det ikke vært for hennes hjelp hadde jeg ikke klart å berge noen. Vi har våkent over valpene dag og natt medisinert matet ja hva har vi ikke gjort, vi har veskebehandlet og sondet når dem var for slitne.
Rett etter keisersnittet viste seg at dem hadde fått en infeksjon som er en fare på valper ved keisersnitt og selv om dem var store for å bli tatt for tidlig klarte dem ikke å die nok og Tina var så bedøvet at hun ikke kom seg før etter lang tid.
Fra håp til å miste alt håp gikk om en annen og vi gråt våre modige tårer mang en gang jeg og Michelle der vi satt og jobbet med valpene og for dem vi ikke klarte å redde.
3 dager etter keisersnittet og etter vi snakket med en veterinær som Michelle har jobbet sammen med fikk vi ny medisin rekvirert fra henne som var mer bredspektret og ett human preparat noe vi skulle fått fra første dag. Etter keisersnittet skulle valpene fått blod fra Tina for dem skulle få i seg nok antistoffer-ikke gjort-dem var svake når dem kom ut, fikk vi hjelpe til for ved 10 valper skal det mer en 2 hender å holde hjulene igang-nei. Ja historien er lang men den får komme i bruddstykker, for jeg har enda problemer med å kunne forsone meg og når jeg har fått sovet og klarer å senke skuldrene skal jeg skrive mer. Nå sover 1 gutt og 3 jenter sammen i valpekassen og mamma Tina vasker og steller så godt hun kan.
Jeg har prøvd å ta bilder men dem blir så mørke, skal prøve å ta med annet kamera.
I løpet av noen dager skal jeg lage til mer informasjon og legge det ut sammen med forhåpentligvis mange bilder.